Hallo alle sammen!
Nå tenkte jeg og dele historen hunden min gikk gjennom i 2009 og at hun lever enda er helt utrolig. Hele historien kommer på trykk i Hundesport nr 4\2012
?Vilde? født en kald februardag 2005. Sammen med sin bror og søster vokste hun opp og utviklet seg til en liten stjerne. Hun fikk bli igjen i kennelen og viste stadig baktasser i utstillingsringene. Hun ble kåret til mestvinnende valp med hele 160 poeng dette året.
Vilde fortsatte og vise seg fram i ringen og ble fort champion i Norge og Sverige. Med flere cacib manglet hun et cacib for å bli INT champion.
Her hjemme pakker vi koffertene for å reise til USA på ferie. Hundene skulle bli hjemme hos mine snille kusiner som også er hundefolk. Men først måtte et par av dem til veterinær for å få vaksinene sine. Rabisvaksinen var ok, men ettersom vi skulle til finnland på utstilling når vi kom hjem, bestemmer jeg meg for å sette den ordinære vaksinen på Vilde nå, selv om det bare var 1 år siden siste og jeg pleide ikke ta denne årlig.
Vaksinen ble satt og jeg fortsetter å pakke mens jeg utsetter badingen av hundene til sist, da jeg jo vil levere nybadet hunder fra meg. Syns Vilde virker slapp?Hun har ikke tidligere reagert på vaksine, men jeg tenker at det kan være årsaken.
Så er det hennes tur å bade?Hun virker påfallende slapp og jeg løfter på leppen hennes, slimhinnene er kritthvite!!
Kikker på klokken mens jeg føner henne tørr. Veterinæren har fortsatt åpent, men jeg må skynde meg.
Kommer til veterinæren 5 min før stengetid?Vilde siger sammen på undersøkelsebenken?.Dette er alvorlig, er det eneste jeg tenker?.Den unge nye veterinæren undersøker henne men har ikke så mange teorier hva dette kan være der og da.
Mens han undersøker henne kommer klinikksjefen forbi, på vei fra jobb. Hun hilser, kaster et blikk på Vilde smiler og spør om hun er dopet ned. NEI?hun er syk, svarer jeg. Klinikksjefen reagerer spontant, hiver av seg jakken og får tatt en blodprøve av henne. Hun viser meg under 2 glassplater?Blodet er mer gult enn rødt og der ser merkelig ut, som blodcellene forsvinner i alle retninger?Hva er dette, får jeg spurt?Diagnosen er uklar, men ting tyder på AIHA (Autoimmun hemolytisk anemi)?.Hun er alvorlig syk og vi får beskjed om at hun kan dø??Vilde legges inn på klinikken.
Jeg drar derfra i sjokk?.Hva skal jeg gjøre, avlyse USA turen og bli hjemme eller???
Min kusine ber meg dra, hun skal ta seg av Vilde mens jeg er borte?Denne natten sov jeg urolig, mine tanker dreide seg kun om min lille jente som lå der alene på klinikken, veldig syk og svak. Tidlig neste morgen var vi klar for reise. Ved ankomst Gardermoen var klokken blitt så mye at jeg kunne ringe klinikken for å høre?.
Tilstanden var uforandret, hun var heller dårligere??.Med en blodprosent på 7 levnet det ikke mye håp for denne lille jenta. Vi får beskjed om at dem vil prøve blodoverføringer på henne. 2 overføringer går bra, men ikke mer, forklarer veterinæren meg. Prøver av henne er sendt Tyskland for endelig diagnose. Det går ytterligere en dag og tilstanden er uforandret og kritisk. Hun har ikke respondert på behandling og blodoverføring. Jeg snakker med veteriæren som forklarer meg at flere blodoverføringer ikke er tilrådelig, men dem vil likevel prøve det ettersom hun er så syk og det er det eneste dem kan gjøre nå?..
Men så?dagen etter får min kusine telefon om at Vilde er bedre. Blodprosenten er steget til 10 og hun kan hentes hjem. Hun blir hentet hjem men er daglig innom klinikken for behandling. Noen dager senere er blodprosenten oppe i 18. Hun er slapp og har lite og ingen matlyst. Ligger mest og sover. Hun er full av væske og er innom for tapping ofte. Vilde ser veldig sprengt ut i buken og 10 dager senere på kontroll med ultralyd får hun diagnosen tumor, forenelig med hjertetumor. Beskjed om avlivning?????..Min kusine insisterer imidlertig å vente til jeg er tilbake fra USA. 2 dager senere kommer jeg hjem til en veldig dårlig hund. Hun greier ikke gå, faller mye og tisser seg ut hele tiden. Jeg får beskjed om at jeg må innom klinikken i morgen for å avslutte dette?..
Denne natten sitter jeg med pc en og søker på denne diagnosen, finner fram alt som er å lese av forskningsrapporter osv?..Jeg er ikke trøtt, min døgnrytme har jo innstilt seg på en klokka i USA. Jeg leser og leser mens jeg av og til kaster et blikk på min lille jente som er så syk. Hun ser på meg med et blikk som sier??Kjemp for meg? mens jeg fortsetter å søke all info på nettet. Jeg brukte ca 5 timer hver eneste dag til å lese alt jeg kan om Vildes sykdom. Veterinæren ringer meg dagen etter?Spør om jeg ikke skal komme med henne?Jeg spør om han tror at hun har smerter?han tror ikke det. Vel, da kommer jeg ikke nå svarer jeg. Bestemmer meg for å utsette dette til over helgen?.
Jeg leser litt på medisinen hun får. 40 mg Prednisolon og 2 mg Furix?.Hunden er ca 7 kg?
Bestemmer meg for å trappe ned på dette, samtidig som jeg gir jeg E-vit, C-vit og calsium. Ser hun bedre ut, er buken mindre utspilt?. Hun kan fortsatt ikke gå ned trappene ut til hundegården, ramler som regel.
14 dager senere og ny kontroll hos veterinæren viser at det mulig ikke er kreft, men en blodtrombe. Jeg spør om hun skal ha noe blodfortynnende, noe hun ikke skal. Den kan løsne og ta livet av henne?..Fortsetter med Prednisolon og Furix, som nå begge er trappet ned til halve dosen ca. Blodprosenten er nå oppe i 24. 1 uke senere har den steget til 33 og Vilde greier nå å gå trapper. Jeg får beskjed om at det er et under at hun har overlevd, da bare 30% overlever, og hun som var så kraftig angrepet hadde alle odds mot seg. Hun står nå på kortison annen hver dag, men må igjen få det daglig for å få opp blodprosenten. Leververdiene hennes er så høye at dem ikke er målbare og hun får servert kokt kyllingfilet, ris og brokkoli daglig. Noe annet er utenkelig med de leververdiene hennes.
Vi bestemmer oss for en ferietur til Sverige. Får med journalutskrift i tilfelle vi må til veterinær mens vi er i Sverige?. Noen dager etter oppdager vi at Vilde har ertestore kuler i nakken?Hva er dette? Vilde er veldig sulten og det plager meg at hun ikke kan få annen mat enn kylling, ris og brokkoli.
I løpet av natten sprekker kulene i nakken og blir til store sår. Intuisjonen min sier?reduser dosen på Prednisolon?.
Vi oppsøker veterinær i Sverige. Veterinæren barberer Vildes nakke og hele området fra hodet til skulderblad består av et krater av sår. Dette så ille ut?.Vi får beskjed om å oppsøke veterinæren i Norge og vi setter ferden hjemover. Veterinæren i Sverige syns kortisondosen er veldig høy?..
Hjemme får vi beskjed om ikke å trappe ned dosen da den holder sykdommen i sjakk?Ikke godt å forstå hva vi skal gjøre. Er det kortisonen som ødelegger huden hennes og hva om vi trapper den ned og seponerer den? Vil hun da ende opp med en fallende blodprosent igjen. Jeg føler at ingen forstår meg nå. Føler at de andre mener jeg holder i livet et så syk hund grunnet egoisme?.Men jeg vil jo gi henne en sjanse. Er det så vanskelig å forstå? Jeg sov ikke mange timer i denne tiden. Fikk mange henvendelser fra folk i skandinavia, noen som trodde dette gikk bra, andre som mente jeg måtte tenke på hunden??Fikk også bilder og historier om lignende sår som gikk bra tilslutt. Sistnevnte gav meg på nytt et håp om at dette kunne gå bra. Det var smertelig vondt å se denne lille jenta med det grusomme såret. Hun virket upåvirket, men dog?.
Ny biopsi og mistanke om at hun reagerer på kortison?Da var det bare en ting å gjøre, få henne ut av dette. 2 mnd etter at hun fikk diagnosen måtte vi måtte bare stoppe behandlingen og fikk beskjed om at når vi stoppet behandlingen av AIHA, ville det med stor sannsynlighet blusse opp igjen.
Dagen etter observerer jeg at Vilde ikke trør på ene bakfot. Jeg prøver å undersøke henne, men hun knurrer til meg. Vilde som aldri noensinne har knurret eller vist sånt temperament. Jeg kjenner at ene tredepute er varm og vil prøve å smøre på Ibux smertestillende salve, men får ikke ta på foten hennes. Bestemmer meg for å se det an til dagen etter?..Dagen etter var Vilde som før, møter meg i døra mens hun rister teppet sitt. Da var det kanskje et vepsestikk?
En uke senere får vi endelig beskjed om at det Vilde reagerer på kortison. Huden ser allerede bedre ut.
3 mnd etter at hun ble syk er vi innom på siste kontroll. Alt ser bra ut. Vilde spiser fortsatt leverdietten sin men rett som det er stjeler hun av de andres mat også. Hun har fått tilbake livsgnisten i øynene og vi begynner å senke skuldrene.
Like før jul, 7 mnd etter diagnosen var vi innom veterinæren for sjekk. Alle prøver er normale!! Kunne vi fått en bedre julegaveJ
Nå er det gått 2,5 år siden Vilde ble syk. Hun løper rundt og oppfører seg som en valp. Glad og lykkelig. Hun har endret personlig het etter at hun var syk. Hun har blitt smartere på mange områder. Hun har en iq som jeg tror er høyere enn vanlig i mange situasjoner. Hun kan også gå rundt i huset, kikke seg rundt, se i taket osv?Som om hun selv ikke tror hun er i livet.
Likevel er det et men?.Hun kan aldri få vaksine, aldri ormekurer osv..
Vi er likevel så evig takknemlig for at hun fortsatt er sammen med oss. Hun er ikke bare en hund, hun er et lite under!!!
VIL DU BLI VURDERT,VI VURDERERN EN BLOGG IDAG MANDAG. 13.12 TRYKK HER
STILL OSS SPØRSMÅL TIL SPØRSMÅLSRUNDEN HER!
Har du hund? har den vært syk?
SUNNIVA
